Stabburene våre – buin kans

Gjestehusa våre – Stabburene eller buin (Bøyning (Rollags-dialekt): Ei bu, bue, fleire buir, alle buin) som det heter lokalt har helt fra så langt tilbake i tid som vikingtiden vært brukt som forrådshus. Mjøl, kjøtt, flesk og mjølkeprodukter ble gjerne oppbevart i første etasje og korn i andre. I tidlig middelalder kom lofta som ofte ble brukt til klær og sengehus. I middelalderen ble de satt like ned på jorda, kanskje med en stein-laftestein- under hvert hjørne.

Fra boka ”Vår gamle bondekultur” har vi hentet følgende;

I Numedal og Telemark kom senere den skikken at lofta skulle stå på stabber. Det er sikkert loftets funksjon som mat-bu i første etasje som gjorde at det overtok dette trekket med stabber fra stabburet. …Dette har særlig foregått i tiden fra 1650 til opp på 1800-tallet.

Foruten å være gjestehus var altså loftet matbu. I enkelte distrikter, deriblant Numedal, har derfor loftet fortrengt det gamle stabburet,… man ser derfor ikke sjelden et lite enetasjes ”vesle-bur” ved siden av loftet som på folkemunne da kalles store-bue. I vesle-bue har folk hatt korn.

På gårder med to like store buir kaller vi de ofte Nord-bue og Søre-bue.

På gårder med ei stor og ei lita bu, kaller vi de ofte store-bue og vesle-bue

Litteratur om emnet:

• “Vår gamle bondekultur, Visted, og Stigum”, Cappelen
• “Norske hus frå mellomalderen”, Arne Berg